Det å tilegne seg kunnskap er en kunst. Hvor skal du lete? Hva trenger du å vite for å skjønne det du leser? Er alle kilder like troverdige? Er ting alltid slik de ser ut, eller liker hjernen vår å lure oss? I denne artikkelserien tar vi opp disse problemstillingene slik at du stiller med bedre kort på hånden i møtet med den store kunnskapsjungelen.
Bilde: Colourbox
Den vitenskapelige metodeDet er mange måter å utvikle ny kunnskap, men den desidert beste og mest omfattende er den vitenskapelige metode. Denne tar utgangspunkt i observasjoner, for så å utforme og teste hypoteser. Etter hvert som det vitenskapelige grunnlaget øker, vil hypoteser forkastes eller regnes som mer sannsynlige. På denne måten er vitenskapen selvkorrigerende, og alle resultater vil inngå i det totale kunnskapsgrunnlaget, som igjen brukes som utgangspunkt for å danne nye hypoteser som kan testes.
Les mer om den vitenskapelige metode.
KildekritikkVi mennesker har enn innbygget funksjon der vi stadig ser etter årsaker til det vi observerer eller opplever. Dersom noe skjedde før det vi ønsker å forklare, er det nærliggende å tenke at dette var årsaken. Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle,