I artikkelen «er forskning til å stole på» kunne du lese om hvorfor det er viktig å se på effektstørrelser og hvorfor det er viktig at studier replikeres av andre. I denne artikkelen vil jeg se nærmere på ernæringsforskning og svakheter med denne. Advances in Nutrition publiserte i januar en reviewartikkel som drøfter svakheter med observasjonsstudier innen ernæring og hvilke implikasjoner dette har for hvordan vi leser disse artiklene og hvilke råd vi skal gi [1].
Bilde: Colourbox
Artikkelen tilhører Kildekritikk, vitenskap og tankefeil.
StudietyperSelv om randomiserte kliniske studier troner øverst i evidenshierarkiet, er det store utfordringer med å gjennomføre slike studier innen ernæring. For det første er det vanskelig å kontrollere alle variabler ettersom maten vi spiser er en ekstremt kompleks suppe med kjemikalier, og et bytte fra en matvare til en annen fører til endring i mange av disse. I tillegg vil kostholdsrelaterte sykdommer utvikles over lang tid, og det å gjennomføre en kontrollert studie over flere år er så godt som umulig.
Derfor gjennomfører man heller studier av kortere varighet, og baserer seg på myke endepunkter som endringer i biomarkører som for eksempel kan måles i blod.